-
1 prest-borð
n. a ‘priest’s board,’ maintenance; liggja þrjár kýr til prestborðs, B. K. 10. -
2 church
ə:1) (a building for public Christian worship.) kirke2) (a group of Christians considered as a whole: the Catholic Church.) menighet•Isubst. \/tʃɜːtʃ\/(om både bygning, institusjon og trossamfunn) kirkeas poor as a church mouse fattig som en kirkerotteChurch Assembly kirkemøtethe Church of England eller the English Church eller the Anglican Church den anglikanske kirke, forklaring: den engelske statskirkebe church or chapel å tilhøre enten statskirken eller en frikirkechurch parade ( militærvesen) forklaring: marsj til og fra feltgudstjenestebe destined for the Church å skulle bli prestgo into the Church eller enter the church bli prestgo to church gå i kirkenbe reading for the church lese til prestring for church ringe inn til gudstjenestethe universal church den katolske kirkeIIverb \/tʃɜːtʃ\/1) (britisk, hverdagslig) forklaring: bringe noen (særlig kvinne som nylig har født) til kirke for en spesiell seremoni2) (amer., dialekt) forklaring: utøve kirkedisiplin (overfor noen) -
3 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
4 ministry
plural - ministries; noun1) (the profession, duties or period of service of a minister of religion: His ministry lasted for fifteen years.) presteembete, -gjerning2) (a department of government or the building where its employees work: the Transport Ministry.) departement, ministeriumdepartement--------ministeriumsubst. \/ˈmɪnɪstrɪ\/1) regjering, kabinett, regjeringskollegium2) departement, ministerium3) ministertid, regjeringstid4) prestegjerning, prestetjeneste5) prestekall, presteembete6) ( sjelden) det å yte hjelp til noenby the ministry of gjennom, ved hjelp aventer the ministry bli preststudy for the ministry lese til prestthrough somebody's ministry med noens hjelp -
5 holy
'həuli1) ((worthy of worship or respect because) associated with God, Jesus, a saint etc; sacred: the Holy Bible; holy ground.) hellig2) (good; pure; following the rules of religion: a holy life.) hellig, god•- holiness- the Holy Father
- Holy ThursdayhelligIsubst. \/ˈhəʊlɪ\/1) helligdom, hellig sted2) forklaring: kollektiv betegnelse på hellige ting eller hellige personerIIadj. \/ˈhəʊlɪ\/1) hellig2) hellig, gudfryktig, from, ren3) (gammeldags eller spøkefullt, brukt i utrop) hellig• Holy Moses!Holy mackerel! eller Holy smoke! eller Holy cow! ( hverdagslig) jøss!, milde makter!, milde måne!a holy man en gudfryktig mann en hellig mannholy moley! jøss!take holy orders bli viet til prest, bli viet til diakon, bli viet til biskop -
6 innvie
verb. [ til noe] dedicate verb. [ gjøre delaktig i] initiate (i in) (f.eks. ) verb. [ ta i bruk] inaugurate (f.eks.inaugurate a new building or a school
) verb. open (f.eks. ) verb. (overført) [ hellige] consecrate, dedicate (f.eks.dedicate one's life to the fight against human suffering
) verb. [kirke, biskop etc.] consecrate verb. [ til prest] ordain -
7 minister
'ministə 1. noun1) (a clergyman in certain branches of the Christian Church: He is a minister in the Presbyterian church.) prest2) ((the title of) the head of any of the divisions or departments of a government: the Minister for Education.) -minister, statsråd2. verb((with to) to give help (to): She ministered to his needs.) sørge for, yte hjelp til- ministryminister--------statsrådIsubst. \/ˈmɪnɪstə\/1) ( politikk eller diplomati) minister, statsråd, sendemann2) ( kirkelig) prest (spesielt i Skottland eller frikirkelig, i USA protestantisk)3) ( gammeldags) tjener, redskap, hjelper, formidlera minister of God en herrens tjenerminister of religion ( protestantisk) prestminister of resident ( diplomati) ministerresidentforklaring: minister med rang under departementssjefminister without portfolio statsråd uten portefølje, statsråd uten eget departementIIverb \/ˈmɪnɪstə\/1) hjelpe, yte hjelp, tjene2) ( gammeldags) gi, yte3) sørge for, bidra til4) ( kirkelig) forrette, officiere (katolsk)5) ( kirkelig) tjeneminister to hjelpe, gå til hånde sørge for, bidra til, lede tilminister to a congregation tjene som prest i en menighetminister to somebody's comfort sørge for noens velvære, bidra til noens trivsel -
8 VÍGJA
* * *(-ða, -ðr), v.1) to hallow, consecrate, in a heathen sense (tók upp hamarinn Mjölni ok vígði hafrstökurnar);2) in a Christian sense, to consecrate, ordain (vígja biskup, prest, djákn; vígja e-n til biskups, prests, konungs).* * *ð, [Ulf. weihan, ga-weihan, = ἁγιάζειν; Germ. weihen; Dan. vie; Swed. viga; cp. Ulf. weiha = ἱερεύς, weihiþa = holiness, weis = ἄγιος; the adjective has been displaced by heilagr, q. v.; the vé (q. v.) is a different word]:—to consecrate; in heathen sense, with the hammer of Thor, vígit okkr saman Várar-hendi, Þkv. 30; tók upp hamarinn Mjölni ok brá upp ok vígði hafr-stökurnar, Edda 28; konungr vígði þá (the dwarfs) útan steins með mála-saxi, Fas. i. 514, ii. 327, 338.II. in Christian sense; vér skulum vígja tvá elda, Nj. 162; vígja kirkju, K. Þ. K.; vígja prest, biskup, djákn, Bs. passim; vígja til konungs, to anoint as king, Ver. 25, Rb.; vígja konung til kórónu, Fms. x. 13; but this was unknown in the earlier times, king Magnus Erlingsson being the first Norse king who was consecrated by the church (A. D. 1164); in Denmark the custom was somewhat earlier: of wedlock, láta sik saman vígja við Ceceliu, Hkr. iii. 292; vígja saman hjón, Vm. 76.2. pass.; vígjask til biskups, prests, nunnu, to be ordained, Jb. 17, Grág. i. 307, Bs. passim. -
9 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
10 of
əv1) (belonging to: a friend of mine.) av2) (away from (a place etc); after (a given time): within five miles of London; within a year of his death.) fra, etter3) (written etc by: the plays of Shakespeare.) av4) (belonging to or forming a group: He is one of my friends.) av5) (showing: a picture of my father.) av6) (made from; consisting of: a dress of silk; a collection of pictures.) av7) (used to show an amount, measurement of something: a gallon of petrol; five bags of coal.) med, à8) (about: an account of his work.) om9) (containing: a box of chocolates.) med, av10) (used to show a cause: She died of hunger.) av, fra11) (used to show a loss or removal: She was robbed of her jewels.) fra-, av12) (used to show the connection between an action and its object: the smoking of a cigarette.) av13) (used to show character, qualities etc: a man of courage.) med, av14) ((American) (of time) a certain number of minutes before (the hour): It's ten minutes of three.) på, føromprep. \/ɒv\/, trykksvakəv\/ eller \/v\/, foran ubetont konsonant: \/f\/1) ( om forholdet mellom en del og en helhet) av, fra2) (etter et tall eller bestemmelsesfaktor, av og til uten oversettelse til norsk) med, om, av, blant• would you like a cup of tea?3) ( om retning eller sted) fra, for• have you met Professor Smith of Cambridge?4) ( om forbindelsen mellom to enheter eller eiendomsforhold) med, i, av, etter, fra, forhan er en romanforfatter fra det 18. århundre5) ( om forholdet mellom et abstrakt begrep og et etterfølgende objekt) fra, for, av, i, på• in the opinion of the teachers, this is wrong6) (om forholdet mellom et verb og et etterfølgende objekt der verbet uttrykker en mental eller abstrakt tilstand) fra, etter, om, på• just think of the consequences!7) ( om årsak eller motiv) av8) ( om forholdet mellom en skala eller målestokk og en verdi) på, med, à• the sales will decrease of 5%salget vil gå ned med 5%9) (om alder, av og til uten oversettelse på norsk) på10) ( om materiale som noe består av) av, i11) (om dato, årstid, navn eller tittel, av og til uten oversettelse på norsk) på• he's the governor of St. Helenahan er guvernøren på St. Helena12) (om personlig egenskap, av og til uten oversettelse på norsk) på13) ( om sammenligning) til, av• he has one merit, that of being honesthan har ett fortrinn, nemlig det å være ærlig15) (i visse tidsuttrykk, litterært) på, om• what do you do of Sundays?16) (amer., om klokkeslett) påbe of delta i, være med i, tilhøreof late i det sistei de siste årene\/i de senere årof oneself av seg selv, frivillig -
11 reiða
I)(-dda, -ddr), v.1) to cary on horseback; hverr reiddi yðr yfir Markarfljót, who put you across M.?;2) reiða e-t um (of) öxl, to carry a thing (poised) on one’s shoulder (heinn hafði hann fyrir vápn ok reiddi of öxl);3) to make one rock, shake, push (reiðit hana af baki, svá at hún falli í lœkinn ofan);4) to toss, of wind and waves (bátinn undir honum reiddi vindr ok straumr norðr með landi); impers. to be tossed about (reiddi þá ymsa vega); tók þá at r. saman skipin, the ships began to drive against one another; e-u reiðir e-n veg af, it ends (turns out) in a certain way (vóru þá margir hræddir um, hversu af mundi r.);5) to carry about, spread abroad (kann vera, at þeir menn reiði orð mín úvitrlig fyrir alþýðu);6) to brandish, swing, raise in the air (hann greip øxina ok reiddi upp);7) to weigh in a balance (r. silfr, fé);8) to pay (r. fé af hendi, r. verð fyrir e-t).f.1) attendance, service (vist ok öll r.); vinna e-m reiðu, to serve, attend;2) accomodation (á þeim skógi var svá hörð reiðan þeirra, at ekki var at eta, nema börk af viði);3) vera til reiðu, to be ready at hand (til reiðu er yðr hér vetrvist); konungr lét þat þegar til reiðu, the king granted that at once;4) henda reiður á e-u, to notice, heed (jarl spurði, hvert hann fœri þaðan; þeir kváðust eigi reiður hafa á hent).* * *u, f. implements, an outfit; kveðja matar ok allrar reiðu er hann skal hafa á þingi, Grág. i. 133, ii. 54, 55; hafi hann þá reiðu með sér, er barn megi skúa, K. Þ. K. 6; Eyjarskeggjar fengu skipverjum þá reiðu sem þeir þurftu at hafa til brautferðar, Post. 656 C. 23; var svá hörð reiðan þeirra, at ekki var at eta nema börkr af viði ok safi. Fms. viii. 32; vistin ok reiðan, 440, v. l.; skip-r., berserkja-r., Hornklofi: allit., róð ok reiðu, rudder and rigging, of a ship; hence, rá ok reiði, Fms. ix. 36.2. attendance, service; vist ok öll reiða, Edda 69; vinna e-m reiðu, to serve, attend, Blas. 54; hón reis upp ór rekkju ok vann at nekkverju til reiðu sér, Bs. i. 353; hann lá þrjár nætr í sárum, ok fékk alla reiðu (= þjónustu), ok andaðisk, Sturl. i. 140.3. wages; þá hefir prestr fyrir-farit reiðu sinni þá tólf mánaðr, N. G. L. i. 135; krefja reiðu biskups, 7, 13 (prest-reiða).4. the phrase, til reiðu, ready on hand; konungr lét þat þegar til reiðu, the king gave it (paid it, had it ready) at once, Fms. i. 98, Stj. 131; þeir sögðu at þat var allt til reiðu með þeim sem hón þurfti at hafa. Fms. x. 103.5. affairs; sú (kona) er hann hefir engar reiður við áttar, Grág. i. 332.6. the phrase, henda reiður á e-u, to notice, heed; jarl spurði hvert hann færi þaðan, þeir kváðusk eigi reiður hafa á hent, Nj. 133, Fms. iii. 530; það er ekki að henda reiður á því, ‘tis untrustworthy, mere gossip.COMPDS: reiðubúinn, reiðugipt, reiðuliga, reiðuligr, reiðumaðr, reiðupenningar, reiðustóll. -
12 REIÐA
I)(-dda, -ddr), v.1) to cary on horseback; hverr reiddi yðr yfir Markarfljót, who put you across M.?;2) reiða e-t um (of) öxl, to carry a thing (poised) on one’s shoulder (heinn hafði hann fyrir vápn ok reiddi of öxl);3) to make one rock, shake, push (reiðit hana af baki, svá at hún falli í lœkinn ofan);4) to toss, of wind and waves (bátinn undir honum reiddi vindr ok straumr norðr með landi); impers. to be tossed about (reiddi þá ymsa vega); tók þá at r. saman skipin, the ships began to drive against one another; e-u reiðir e-n veg af, it ends (turns out) in a certain way (vóru þá margir hræddir um, hversu af mundi r.);5) to carry about, spread abroad (kann vera, at þeir menn reiði orð mín úvitrlig fyrir alþýðu);6) to brandish, swing, raise in the air (hann greip øxina ok reiddi upp);7) to weigh in a balance (r. silfr, fé);8) to pay (r. fé af hendi, r. verð fyrir e-t).f.1) attendance, service (vist ok öll r.); vinna e-m reiðu, to serve, attend;2) accomodation (á þeim skógi var svá hörð reiðan þeirra, at ekki var at eta, nema börk af viði);3) vera til reiðu, to be ready at hand (til reiðu er yðr hér vetrvist); konungr lét þat þegar til reiðu, the king granted that at once;4) henda reiður á e-u, to notice, heed (jarl spurði, hvert hann fœri þaðan; þeir kváðust eigi reiður hafa á hent).* * *d, a causal to riða—to make to ride, carry; hverr reiddi yðr yfir Markar-fljót? Nj. 142; Þórðr reiddi hann at baki sér, Eg. 188; eigi skal þá reiða yfir vötn eða ferja, K. Þ. K. 82; r. andvirki, hey, to carry hay, 102; r. heim ok bera inn hey, K. Á. 176; reiða á völl, to cart dung on a field; reiða e-t um öxl, to carry on one’s shoulders, Pr. 414, Finnb. 306.II. to make to rock, shake; reiðit hana af baki svá at hón falli í lækinn ofan, Ísl. ii. 339; Björn reiddi sik til falls í strenginum, Fms. i. 181; brott reknir ok af reiddir samkundu, Stj. 53; þú mun hans ok af reiða þínum hálsi, 168; þeir reiddu ( pushed) hann aptr ok fram eptir vellinum, Lv. 81.2. to toss, of wind and waves; en skip þat reiddi vindr til Róma-borgar, Pr. 442; bátinn undir honum reiddi vindr ok straumr norðr með landi, Fms. i. 294; flóð reiddi skipið, Leiðarv. 16:—impers. to ride, be tossed about; örkina reiddi um haf innan, Ver. 8; reiddi þá ymsa vega, Fas. i. 383; ok lætr hann reiðask þangat sem fáir menn vóru milli, Sturl. i. 31; lögðu þeir í rétt ok létu reiða fyrir nokkurar nætr, they rode before the wind, Eg. 372; tók þá at reiða saman skipin, the ships began to drift, Nj. 273; þeir létu reiða yfir um sumarit, they roamed about, Fbr. 21; sem hann reiðir í bylgjum þessarar áhyggju, Mar.; í slíkum hvirfil-vindum reiddi þann blezaðan biskup, Bs. ii. 5, 48, Fb. iii. 409:—the impers. phrase, e-u reiðir vel, ílla af, to end well, ill; vóru þá margir hræddir um hversu af mundi reiða, Fms. vii. 156; kann þá enn vera at vel reiði af, vi. 10.3. to carry about; kann vera at þeir menn reiði orð mín úvitrlig fyrir alþýðu, Fms. vi. 208: ef maðr reiðir auknefni til háðungar honum, Grág ii. 146; þeim er reiðir þann verka ok nemr, 148; hann kallask lostið hafa Ref tvau högg ok reiðir þetta víða, Krók.4. to brandish; hann greip öxina ok reiddi upp, Eg. 717, Fms. i. 180; Þjóstólfr gékk með öxi reidda, Nj. 25, Fms. i. 181; greip hann til hamarsins ok bregðr á lopt, en er hann skal fram reiða, Edda 34; ef maðr reiðir fram þann vígvöl, er …, Grág. ii. 7, passim.5. to weigh in a balance; reiða silfr, Ld. 30; síðan vóru teknar skálir ok met, var þá reitt í sundr fétt, ok skipt ölln með vágum, Fms. vi. 183; nú reiðir hann rangar vættir eða mælir rangar álnar, Grág. i. 499.6. to pay, discharge; reiða kaup, to pay wages, Grág. i. 153; r. fé af hendi, 199; r. verð fyrir e-t, Fms. x. 227; skal hann reiða sína aura fyrir landit, Grág. ii. 239; Ásgrímr setti spjóts-odd fyrir brjóst jarli, ok bað hann reiða föður-gjöld, Landn. 216; ef hann reiðir eigi biskupi reiðu eða prest-reiðu, N. G. L. i. 13. -
13 priest
pri:st1) ((in the Christian Church, especially the Roman Catholic, Orthodox and Anglican churches) a clergyman.) prest2) ((feminine priestess) (in non-Christian religions) an official who performs sacrifices etc to the god(s).) prestinne; gydje•prestIsubst. \/priːst\/1) prest (spesielt katolsk, anglikansk eller ikke-kristen)2) geistlig3) forklaring: en slags klubbe til å slå ihjel fisk medordain somebody priest ordinere\/prestevie noenIIverb \/priːst\/prestevie -
14 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
15 visit
'vizit 1. verb1) (to go to see (a person or place): We visited my parents at the weekend; They visited the ruins at Pompeii while they were on holiday.) besøke, avlegge et besøk2) (to stay in (a place) or with (a person) for a time: Many birds visit (Britain) only during the summer months.) besøke, dvele2. noun(an act of going to see someone or something for pleasure, socially, professionally etc, or going to stay for a time: We went on a visit to my aunt's; the children's visit to the museum.) besøk, visitt- visitorbesøk--------besøke--------visittIsubst. \/ˈvɪzɪt\/1) besøk, visitt2) ( om leger) (syke)besøk, visitt3) tur, reise4) visitasjon, visitering, undersøkelse5) (amer., hverdagslig) hyggelig prathave a visit from få besøk av, ha besøk avon a visit på besøkpay a visit to someone avlegge noen et besøkright of visit and search ( sjøfart) visitasjonsrettIIverb \/ˈvɪzɪt\/1) ( også om lege eller prest) besøke, avlegge besøk hos, avlegge visitt hos, være på besøk (hos), visitere2) ( litterært) omgås3) vanke på, vanke i, gå på, gå til4) hjemsøke5) ( bibelsk e.l.) se til, trøste, hjelpe6) (amer., hverdagslig) prate, (små)snakke, sludrevisit something (up)on someone hjemsøke noen med noe, la noe gå ut over noenvisit with someone (amer.) besøke noen -
16 BRAGÐ
n.1) sudden or brisk movement; moment; bragðs, af bragði, at once; af (or á) skömmu bragði, shortly, quickly, in a short time;2) fig., in many phrases, verða fyrri (skjótari) at bragði, to make the first move, to be beforehand with (þeir hafa orðit fyrri at bragði at stefna en vér); vera í bragði með em, skerast í bragð með em, to lend one a helping hand; taka et bragðs or til bragðs, to take some step (to get out of difficulties); úviturligt bragð, a foolish step; úheyriligt bragð, an unheard of proceeding; gerðist þar at sví mikit bragð, at, it went so far that; lítit bragð mun þá at (it must be very slight), ef þú finnr ekki;3) trick, scheme, device, chiefly in pl.; beita en bröðum, hafa brögð við en, to deal cunninly with, impose upon; ferr at fornum brögðum, in the old way; búa yfir brögðum, to brood over wiles; leika em bragð, to play or serve one a trick hefir hann miklu bragði á oss komit, he has played a bad trick upon us;4) countenance, look, expression þannig ertu í bragði sem, thou lookest as if; með betra bragði, in a better mood; bleyðimannligr í bragði, having the look of a coward; Sturla gerði þat bragð á (made as if), at hann hefði fundit Pál prest;5) embroidered figure (hekla saumuð öll brögðum).* * *n. [cp. bregða].I. the fundamental notion is that of a sudden motion:1. temp. a while, moment, cp. auga-bragð; in adverb, phrases, af bragði, at once, Hrafn. 17, Gs. 18, Am. 2; af (á) skömmu bragði, shortly, Fms. vi. 272, viii. 236, 348; í fyrsta bragði, the first time (rare), Gþl. 532, Js. 129; skams bragðs, gen. used as adv. quickly, in a short time, Bs. i. 336, 337, Fms. viii. 348, v. l.; cp. ‘at a brayd,’ ‘in a brayd,’ Engl. Ballads.2. loc. a quick movement; við-bragð (cp. bregða við), knífs-bragð (cp. bregða sverði), a slash with a knife.3. metaph. in many phrases, verða fyrri (skjótari) at bragði, til bragðs, to make the first move; þeir hafa orðit fyrri at b. at stefna en vér, Nj. 241, Bs. ii. 106; svá at þú verðir skjótari at b. at veiða þenna níðing, Fms. i. 206, ix. 288; vera í bragði með e-m, to lend one a helping hand, mostly in something uncanny, Gísl. 5, Bs. i. 722; snarast í bragð með e-m, id., Ld. 254; taka e-t bragðs, til bragðs or bragð, to take some step to get clear out of difficulties, Nj. 263, 199, Fms. ix. 407, Grett. 75 new Ed.; þat var b. (step, issue) Atla, at hann hljóp …, Háv. 53; úvitrligt b., a foolish step, Nj. 78; karlmannligt b., a manly issue, 194; gott b., Fs. 39; úheyriligt b., an unheard-of thing, Finnb. 212.II. [bregða A. III], a ‘braid,’ knot, stitch, chiefly in pl.; hekla saumuð öll brögðum, a cloak braided or stitched all over, Fms. ii. 70; fáguð brögðum, all broidered, v. 345, Bret. 34; rístu-bragð, a scratched character.2. in wrestling, bragð or brögð is the technical phrase for wrestlers’ tricks or sleights; mjaðmar-bragð, leggjar-bragð, hæl-bragð, klof-bragð …, the ‘bragð’ of the hip, leg, heel …, Edda 33; [fang-bragð, wrestling], hence many wrestling terms, fella e-n á sjálfs síns bragði, to throw one on his own bragð.3. gen. a trick, scheme, device, [A. S. brægð, bræd; Engl. braid = cunning, Shakesp.], chiefly in pl., með ymsum brögðum, margskyns brögð, Fas. i. 274, Fms. x. 237; brögð í tafli, a trick in the game, a proverb, when things go not by fair means, Bs. ii. 318; ferr at fornum brögðum, in the old way, Grett. 79 new Ed.: but also sing., sér konungr nú bragð hans allt, Fms. xi. 106; hafði hann svá sett bragðit, x. 305, Eg. 196 ( a trick); ek mun finna bragð þar til, at Kristni mun við gangast á Íslandi, Hkr. i. 290; bragð hitta þeir nú í, Lv. 82.β. with a notion of deceit, a trick, crafty scheme; með brögðum, with tricks, Hkr. ii; búa yfir brögðum, to brood over wiles, Fas. i. 290; hafa brögð undir brúnum, to have craft under one’s eyebrows, look crafty, Band. 2; undir skauti, under one’s cloak, id., Bs. i. 730; beita e-n brögðum, metaphor from hunting, to deal craftily with one, Rm. 42, Ísl. ii. 164; hafa brögð við e-n, Njarð. 382, 378; vera forn í brögðum, old in craft, of witchcraft, Ísl. ii. 399: hence such phrases as, bragða-karl, a crafty fellow, Grett. 161; bragða-refr, a cunning fox; brögðóttr, crafty, etc. In Swed. ‘bragder’ means an exploit, action, whilst the Icel. implies some notion of subtlety or craft; yet cp. phrases as, stór brögð, great exploits, Fb. ii. 299; hreysti-brögð, hetju-brögð, great deeds, (above I. 3.)III. [bregða C; cp. A. S. bræd, Engl. breath], countenance, look, expression; hón hefir hvíti ok b. várt Mýramanna, Ísl. ii. 201, v. l.; þannig er bragð á þér, at þú munir fás svífast, thou lookest as if …, cp. brögð undir brúnum above, Fms. ii. 51; heilagleiks b., to look like a saint, Bs. i. 152; þat b. hafði hann á sér sem, Ld. 24; ekki hefir þú b. á þér sem hérlenzkir menn, Fms. x. 227; þannig ertu í bragði sem …, thou lookest as if …, Ísl. ii. 149; með illu bragði, ill-looking, Sturl. i. 170; með hýru, glöðu b., Bs. ii. 505; með beztu bragði, stern, Pass. 21. 1; með hryggu bragði, with gloomy look; með betra bragði, in a better mood, Nj. 11; bleyði-mannligr í b., cowardly, Fms. ii. 69: metaph., Sturla görði þat bragð á, at hann hefði fundit …, S. put that face on a thing, Sturl. ii. 176.IV. [bergja, gustare], taste; vatns-bragð, beisku-bragð, bitter taste, of water; ó-bragð, a bad flavour, etc.2. [= bragr], mode, fashion; in vinnu-brögð, working; hand-bragð, handicraft; lát-bragð, manners; trúar-brögð, pl. religion, mode of faith; afla-brögð, mode of gaining one’s livelihood, etc.: very freq. in mod. usage, but in old writers no instance bearing clearly upon the subject is on record; cp. however the phrase, bragð er at e-u, a thing is palpable, tangible: lítið bragð mun þar at ( it must be very slight) ef þú finnr ekki, Ld. 136; ærit b. mun at því, Nj. 58; görðist þar at svá mikit b., it went so far that …, Fms. i. 187, Grett. 158 new Ed. -
17 ÞAT
pron.3) conj. that, = at (sagði sönn tíðindi af ferðum Þorgils ok þat hann hafði eltan Hrafn á fjöll upp).* * *or mod. það, neut. of a demonstr. pron.; the nom. sing. is of a different root, sá, sú (p. 516); the other cases are,—gen. þess, þeirar, þess; dat. þeim, þeiri, því and þí; acc. þann, þá, þat: plur. þeir, þær, þau; gen. þeirra; dat. þeim; acc. þá, þær, þau (mod. þaug): the mod. forms have rr in þeirrar, þeirri, þeirra; but for the olden time they are less correct, as may be seen from rhymes: [Goth. þata; Engl. that; Germ. dass, i. e. daz; Dan. det.]A. That, in the various cases, see Gramm. p. xxi; Óláfr tók því vel, … kvaðsk hennar forsjá hlíta um þat mál, … þat sama haust, … þann dag svaf Unnr í lengra lagi, … nefni ek til þess Björn ok Helga, … eptir þat stóð Unnr upp ok kvaðsk ganga mundu þeirrar skemmu, sem hón var vön at sofa í, bað at þat skyldi hverr hafa at skemtan sem þá væri næst skapi, Ld. 14; því at þeir ( they) urðu eigi á annat sáttir, þeir es ( those who) fyrir norðan vóru, Íb. 9 (þeir is here repeated, first as personal then as demonstr. relat. pron.); land þat er kallat er Grænland, … hann kvað menn þat mundu fýsa þangat farar, at landit ætti nafn gott, … prest þann er hét Þangbrandr, id.; en þat vas til þess haft, … í stað þann, … lög þau es Kristninni skyldi fylgja, 11; þeir menn vóru er þess gátu, there were men that guested (= Lat. erant qui), Nj. 90; á þeiri stundu, Fms. xi. 360.2. with the article; bæta þat skipit er minnr var brotið, Fms. ii. 128; yfir hafit þat it djúpa, Edda 28; þann inn mikla mann, Hkr. ii. 251.II. it (as that is used in provincial speech in England), in indefinite phrases, it is, it was, it came to pass; þat var siðr, at …, Eg. 505; þat var einhverju sinni at, Nj. 2; en þat vas er hann tók byggja landit fjórtán vetrum eða fimtán fyrr, Jb. 9, and passim.III. denoting this, these, = þessi: sagði Egill at mjöðdrekku þá vill hann hafa at afnáms-fé, Eg. 240; sagði at sú var kona hans, er þar sat, ok svá at þau ( they) áttu húsa-kot þau ( those cottages), Ó. H. 152; this use is freq. on Runic stones, e. g. rúnar þær, kuml þaun (= þau), etc.2. denoting such; segja menn at þau yrði æfi-lok Flosa, at …, Nj. 282; hárit þat á höfði sem silki gult væri, the hair on his head was like yellow silk, Fms. x. 381; þeirrar einnar konu ætla ek at fá, at sú ræni þik hvárki fé né ráðum, Ld. 14: öllum þeim hlutum er þeim (pers.) líkaði, and passim.IV. in a diminutive sense, suffixed to the noun; stund þá, a little while, Fær. 169; jarl hafði tjaldat upp frá stund þá, see stund, Fms. xi. 85; brosa lítinn þann, Fb. ii. 78 (Fms. iv. 101); lítt þat and lítt-at, ‘little that,’ i. e. a little, see p. 394, col. 1; litla þá stund, 623. 10; glam þat varð af, a little tinkling wind, Fms. xi. 129; klumbu eina mikla eða hálf-róteldi þat, id.V. ellipt. þann; þykki mér þann (viz. kost) verða upp at taka, Nj. 222, Eg. 157 (see kostr, p. 353, col. 2): í þeiri (viz. hríð), in that nick of time, in that moment, Fms. x. 384, 414, Flóv. 33; ár rauð ungr í þeiri, Ód.; þann fyrsta (viz. tíma), Fms. vii. 201.B. The gen. þess in special usages, resembling A. S. þus, Engl. thus; this may be simply ellipt., ‘vegar,’ ‘konar,’ or the like being understood:1. denoting mode, kind, manner, so that, thus that; hvat sér þú nú þess er þér þykkir með undarligu móti? Nj. 62; hvernog hann skyli þess berjask, in what way he should fight, so that, Al. 70; hvat er hann þess, at ek hlýða upp á hans tal, what kind of man that I should listen to his talk.? Stj. 263; hvat manni ertú þess, at ek muna láta þik fyrri yfir fara? Karl. 16; hvern veg þess megi vera, Hom. (St.); engi veg þess, Hom. 196 (Ed.); hve lýðrinn skyldi lifa þess es Guði mætti vel líka, Hom.; hugsar hann, hversu hann mætti honum haga þess at honum yrði sjálfum nokkur sæmd í, Mar.; hvern veg skal ek skiljask við konung þenna þess er yðr muni líka, Ó. H. 75; hugum leiddi hann, hversu hann mætti þess sitja í svá ágætu sæti, at hann vær eigi …, Sks. 623; hversu bar þess til, how did it come to pass so? Stj. 166; hefi ek nokkut, bróðir. þess gört at þér mislíki, have I done aught that it should mislike thee? Gísl. 99; ekki var þess ( nothing of the kind) í Máriu lífi er vándir menn hafa, Mar.; ef knökut er þess, at ér farit ósigr, Fb. i. 183; at öllum hlutum þess er hann hafði spurt, in all things so as (i. e. in so far as) he had heard, Þiðr. 158.2. þess þó, yet so that, i. e. only short of that, with but one reservation; vilda ek helzt hafa atferð ok höfðingskap Hrólfs kraka, þess þó ( yet so that), at ek hélda allri Kristni ok trú minni. Fms. v. 172; sem þér líkar, þess þó, at þú frelsir oss fyrir þína miskun, Stj. 404: dropping þó, en hann vægði í öllu fyrir þeim bræðrum, þess er hann minkaði sik í engu, so that, yet so that …, Ld. 234; leita flestir at hafa hættu-minna, þess at þeir verði sik frýju, Sturl. iii. 68; alla þá hluti er ek má, þess er mér skyli eigi vera skömm at, all things that I may, yet so that it shall not be a shame to me, anything short of dishonour, Þiðr. 194; svá harða sótt sem þeir er hardast fengu, þess er eigi gékk önd ór honum, Fb. ii. 144.II. þess as a locative, there prob. ellipt., ‘staðar’ being understood; Einarr spurði Egil hvar hann hefði þess verit staddr at hann hafði mest reynt sik, Eg. 687; hvar kómu feðr okkrir þess, at faðir minn væri eptirbátr föður þíns, hvar nema alls hvergi? Ísl. ii. 236; hvar þess er ( wheresoever) aðrir taka fyrst arf enn erfingi réttr, Grág. i. 191; ætlaða ek þá at ek munda hvergi þess koma, at ek munda þess gjalda, at ek væra of friðsamr, Orkn. 120; því at hann ætlaði at hann mundi þess víðar koma, at hann mundi njóta föður sins enn gjalda, Gísl. 73; hvar-vitna þess er maðr spyrr lögspurning, Grág. (Kb.) i. 41; hvar þess er heilagr dómr hans kom, Hom. (St.); þeir megu hvergi þess sendir vera, at …, Hom. 182 (Ed.); hver-vetna þess er þingmenn verða víttir í Gula, N. G. L. i. 5.III. with a compar. the more, so much the more, cp. Germ. desto; heldr var hón þess at lítilátari, Hom. 169 (Ed.); þess meirr er hinn drekkr, þess meirr þyrstir hann, svá þess fleira es þú hafðir þess fleira girndisk þú, 190 (Ed.); til þess meiri staðfestu, Dipl. v. 22; þyrstir æ þess at meirr, Eg. 605; þess betr er þær eru görvar djúpari ok mjóri, Sks. 426.C. The dat. því, prop. fyrir því, and then dropping the prep., and using the remaining dat. adverbially:—therefore; því er þessa getið, at þat þótti vera rausn mikil, Ld. 68: því and þí, therefore; ok því svá, at …, Pr. 400; því ætla ek hann … at …, 325; því máttú varkynna mér, at mér þykkir féit gott, Gullþ. 7.II. því-at, ‘for that,’ because; tóksk eigi atreiðin, því-at búendr frestuðu, Ó. H. 215; því-at úvíst er at vita, Hm. 1; því-at úbrigðra vin fær maðr aldregi, 6; því-at hón á allan arf eptir mik, Nj. 3; því-at allir vóru görviligir synir hans, Ld. 68; því-at þat er ekki af manna völdum, Gullþ. 5; því-at ek em bróðir feðr þíns, 6.2. dropping the ‘at;’ því ek hefi spurt, at …, Fms. vi. 4; því Hákon var bróður-son hans, Sturl. i. 140.III. therefore; ok varð því ekki af ferðinni, Ísl. ii. 247: fyrir-því (Dan. fordi; Early Engl. forthy), therefore, Fms. i. 235.IV. því at eins, only on that condition, Fms. xi. 154: af því, therefore, passim.V. hví, why, in later vellums (the 15th century), and so in mod. usage; því riðu menn yðrir undan? Fms. iii. 183, Sd. 149. l. 9; því mun ek þó eigi vita mega at troll ráði fyrir, Gullþ. 5.D. For the personal pronoun, which in plur. has the same declension, see þeir, þær, þau, p. 732. -
18 anoint
ə'noint(to smear or cover with ointment or oil especially in a religious ceremony: anointed by a priest.) salve, smøre innsmøreverb \/əˈnɔɪnt\/1) salve, olje (ved religiøs seremoni)2) smøre (seg) inn med, påføre (salve, olje e.l.)3) (om prest, konge) vie til hellig tjeneste4) ( hverdagslig) utpeke til etterfølger, gjøre til kronprinsGod's Anointed Kristus (Herrens salvede)konge ved guddommelig rett (Herrens salvede) -
19 nátt-urðr
and nátt-verðr, m., nótturðr, Greg. 28, 74; [Swed. nattvärd; Dan. nadver]:—a ‘night-meal,’ supper; fara til náttverðar, Fms. i. 209 (as also Hkr. and Fb. l. c.); fyrir náttverð ok eptir, Fms. x. 331; gefa náttverð, K. Þ. K. 108; ala prest at dagverði ok náttverði, 50; búa til nátturðar, Edda 29; settisk Þórr til náttverðar ok þeir lagsmenn, 28; af því er samkunda Guðs köllut ńtturðr heldr en dögurðr, Greg. 28; er eigi sá beini beztr, at yðr sé borð sett ok gefinn náttverðr, ok síðan fari þér at sofa, Eg. 548; suppers are also meant by the meals in the poem Rm.; náttverðar dvöl, stopping for supper, Hkr. ii. 373.COMPDS: náttverðareldi, náttverðarmál, nótturðartíð. -
20 holy orders
subst. ( kirkelig)1) geistlig rang (spesielt biskop, prest og diakon)2) vielse (til biskop, prest eller diakon)
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Nicolai Wergeland — (9 November 1780 – 25 March 1848) was a Norwegian priest, writer and politician, and a member of the Norwegian Constituent Assembly at Eidsvoll that wrote the Constitution of Norway on 17 May 1814.[1] He was elect … Wikipedia
Old Norse — dǫnsk tunga, dansk tunga ( Danish tongue ), norrœnt mál ( Norse language ) Spoken in Nordic countries, Scotland, Ireland, England and Wales, Isle of Man, Normandy, Vinland, the Volga and places in between … Wikipedia
Nórdico antiguo — Norrøna tunga, Norræn tunga … Wikipedia Español
Gewinnen — 1. Allzeit gewinnen, macht verdächtig, allzeit verlieren, macht verächtlich. – Eiselein, 236; Simrock, 3597. 2. Bi gebonnen, a son zerronnen. (Ungar. Bergland.) – Schröer. 3. Dat erste Winn n hôlt de kieler Jungs nich för gôd.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Bólu-Hjálmar — Hjálmar Jónsson (1796 1875), better known as Bólu Hjálmar (after his homestead in Bóla )), was a 19th century Icelandic farmer and poet, known for his sharp style and biting wit. Hjálmar was born in Hallandi in Eyjafjörður. He first became a… … Wikipedia
Carl Stalling — Carl W. Stalling Carl W. Stalling est un compositeur, producteur et acteur américain né le 10 novembre 1891 décédé le 29 novembre 1972. Sommaire 1 Biographie 2 Filmographie 3 Lien externe … Wikipédia en Français
Carl W. Stalling — est un compositeur, producteur et acteur américain né le 10 novembre 1891 décédé le 29 novembre 1972. Sommaire 1 Biographie 2 Filmographie 2.1 Comme Compositeur … Wikipédia en Français
Leon Schlesinger — Pour les articles homonymes, voir Schlesinger. Leon Schlesinger est un producteur américain, né le 20 mai 1884 à Philadelphie, en Pennsylvanie, et décédé le 25 décembre 1949 à Los Angeles, en Californie (États Unis). Il est connu pour avoir fondé … Wikipédia en Français
Liste des ponts médiévaux de France — La liste des ponts médiévaux en France comprend tous les ponts construits entre 500 et 1500 de l ère commune dans la France actuelle, qui inclut donc les régions qui ne faisaient pas partie de la France au Moyen Âge, telles que la Bourgogne, l… … Wikipédia en Français
Léon Schlesinger — Leon Schlesinger Leon Schlesinger est un producteur américain, né le 20 mai 1884 à Philadelphie, en Pennsylvanie, et décédé le 25 décembre 1949 à Los Angeles, en Californie (États Unis). Il est connu pour avoir fondé la Leon Schlesinger… … Wikipédia en Français
Revenu fiscal par ménage en France - Départements 21 à 30 — Projet:Communes de France/Revenu fiscal par ménage en France Départements 21 à 30 Article principal : Revenu fiscal par ménage en France. Le classement 2006 de l Insee indique le revenu fiscal médian par ménage, pour chaque commune de plus… … Wikipédia en Français